Ingenting utløser min kreativitet så mye som små tilbakeslag. Både stor suksess som et stort tilbakeslag kan være helt mot sin hensikt.
En stor suksess tillatt meg å lene seg tilbake og slappe av. Jeg har lyktes! Og vet at jeg ikke trenger å bevise så mye mer for en stund. Jeg har fått en stor dose bekreftelse og mener med rette at jeg kan ta det med ro en stund.
Et stort tilbakeslag fører meg ofte til å tenke om jeg virkelig er på rett spor - og kanskje jeg hopper til noe annet. Jeg har ikke mye tålmodighet. Og jeg ville ikke kaste bort tiden min på noe som jeg fortsatt ikke har talent.
En liten suksess tillatt meg å sakte utvikle seg. Jeg har alltid kontroll over situasjonen. Jeg tar aldri noen store sjanser. Og min kreativitet aldri utnyttet til sitt fulle kapasitet, som ingen har utløst på strømmen. Jeg jobber instinktivt og prøve meg ut, men aldri med ekte glød.
Det krever at jeg lider av litt motgang for å virkelig gå av på den kreative siden av meg. Det er først da at jeg får veldig oppfinnsom og kan gjøre store ting. Jeg har sett det så mange ganger i meg selv. Som når jeg for eksempel, har designet et bokomslag, og har kommet under kritikk fordi det ikke er godt nok. Med den konsekvens som ville gjøre meg sint. Selvfølgelig. Jeg har en kortere sikring nå sammenlignet med før. Og etter å ha mottatt kritikk, jeg forbannet for å vise hvor bra det faktisk kan være. Og jeg vil gjøre noe mye bedre. Det er hvordan min dekning for Jo Nesbøs bøker har blitt lagt til.
Bare så det er når jeg skriver tekster. Eller når jeg skrev mitt show. Jeg kommer under kritikk under arbeidet, fordi jeg har bedt folk å lese. Og de får litt irritert (selv om jeg skjuler det ganske godt). Men min surhet er når det kommer ned til er ikke rettet mot noen person som er kritisk, men mot meg selv. For 95% av tilfellene kan jeg se selv hvorfor det jeg har gjort noe godt.
Og det samme når jeg står på scenen. Når jeg gjør dårlig på meg, og jeg vil ta en større skritt fremover enn når jeg gjør en anstendig utseende. Ikke bare i det øyeblikket. Nei, bare når det føles som dritt. Men effekten er at jeg går hjem og gi meg viften på for å vise hvor god jeg kan bli. Det er aldri ellers - ikke når jeg har greid stor, stor grad sviktet eller lyktes bare litt.
Det aksepterer at ha tilbakeslag, men når de er bare små, de er ganske lett å riste av. Og de har denne positiv effekt på kreativitet, ønsker jeg dem!
Og så skal jeg lukker ved å si at grunnen til at jeg skriver alt dette er ekstremt latterlig. Ja, riktignok, følte jeg meg som en liten motgang når Sveriges Radios P1 klarte Muff IT til det tidligere i dag og sendt feil delen av radio serien detektiver. Jeg var så stolt over å være der, og jeg tviler på at de vil gjøre svært mye for å sende det tilbake til rimelig tid, men snarere refererer til reprisen dato. Men faen, det er et tilbakeslag som bare gir meg lyst til å vise frem enda mer. Og også ta i så jeg nesten sprekker, slik at det blir ganske groteske gode resultater. Så jeg føler i hvert fall for øyeblikket, nå er det bare å benytte anledningen til å utnytte denne kreativiteten boost.
kommentar… läs det nedan eller lägg till en } {1 kommentar ... les det nedenfor eller legg til en }
Det er den samme her egentlig, jeg "føler" bra om det ikke går altfor lett på prosjektene, behovet for motstander å utløse meg noen ganger. Oftest er resultatet meget bra.