Det brakte så mange tanker i meg når noen jeg kjenner dør. Noah Jackson var bare 26 år og at han nå ikke lenger med oss er så forferdelig tragisk. En så fin og snill fyr og en veldig morsom tegneserie med sin egen stil som virkelig skilte seg ut. Når jeg ser på giglista min ser jeg at vi har ståuppat samtidig på fire anledninger i det siste året, men tror jeg vi har kjørt på hverandre videre på enkelte punkt. Og så dro vi ut og spiste burgere gang når ingen av oss ville skje før andre akt. Så når jeg sier at jeg følte Noah da var det bare smalt sant.
Da jeg kom inn i komedie verden for et år siden, ble jeg raskt venner med mye tegneserier, særlig de som forekommer på rookie klubber. Du setter som en selvfølge til hverandre på Facebook, og du kan møte og ofte adskilt av en kameratslig klem. De snakker litt rett før konserten og kanskje noen ganger du samåker til noen spillejobber utenfor Stockholm. Det er nesten en nødvendighet å være venner med så mange som mulig, fordi nettverksbygging er så viktig i standup verden. Du må ha øyeblikkelig kontakt for gigs og det har ingen nettverk du står i stor grad utenfor de muligheter som dukker opp svært ofte endret. For å selv være i stand til å nå overalt trengte ikke bare jern vil ofre tid og minst en unse av talent, men også nettverksbygging. Men Buddy Partnerskap er også et sikkerhetsnett. Det er en utrolig sårbar posisjon å være stand-up komiker, ikke bare kravet om å opprettholde et publikum alene, men også være i stand til å stå opp etter en mislykket konsert, og uten mine komikeren vennene jeg hadde ikke gjort det. Så selv om jeg ikke egentlig kjenner mine venner, jeg avhengige av dem. Det kan virke fra en meget overfladisk bekjentskap - Jeg vet nesten ingenting av mine komikeren venner utover spøk. Men mens vi er nær hverandre, for vi deler de drømmer og den brennende interessen. Og vi holder hverandre.
Noahs død fikk meg tenke. Det er så utrolig lett å skyve vennskap i fremtiden. Jeg vet ikke om bare Noah og jeg var blitt nære venner utenfor rookie klubbene. Kanskje ikke, vi var nok ganske annerledes. At vi aldri får vite. Men det er en lang liste av venner - både i tegneserier verden og andre steder - at jeg ønsker å tilbringe tid med litt mer fordi jeg føler det kunne være et godt vennskap. Men jeg skyver på den. Å si noe om gamle venner som jeg noensinne unnvære. Jeg har så mange prosjekter som foregår hele tiden og gjør dette til en prioritet - og setter min bekreftelse behov først. Når jeg henger med venner i livet er nesten alltid gunstig vekt, med et klart mål eller som del av et prosjekt. Det var ikke så før, men jeg har stadig falt inn i denne atferden. Jeg noen ganger klarer å overbevise meg selv gleden av å henge ut målløst, og jeg er så glad hver gang jeg gjør det. Det er så befriende. Og det er så beroligende å hjernen min som ellers er stadig blomstrende.
Jeg har på mange måter blitt en person med færre venner. Jeg kan se hvordan det er meg selv som har forårsaket dette, tar jeg nesten ikke noe initiativ selv lenger på den fronten. Jeg suger i sosialt samvær bare for å sosialisere. Både jeg og min kone Christina er ganske anti-sosial i fritiden, er vi fortsatt veldig mye for oss selv. Vi er ikke flinke til å invitere folk, og får vi så veldig ofte kaller hjem til andre. Det er selvsagt noe vi kan gjøre med det, men vi gjør ikke det.
Personlig synes jeg Facebook og Twitter i noen grad fra en timing punkt har kommet for å erstatte andre samleie. Og jeg elsker digital samhandling. Men jeg begynner å stadig innse hvor mye jeg savner det fysiske møtet med venner. Jeg er i ferd med å miste en viktig del av meg selv - en del som krever tilstedeværelse av venner til å arbeide. Som et todelt lim med bare bass og ingen herder. Jeg kan ikke lenger utsette det.
kommentarer… läs dem nedan eller lägg till en } {6 kommentarer ... lese dem nedenfor eller legg til en }
Anerkjenner det. Gjør deg selv den samme. Jeg tror det er at det er lett å bli "et barn av sin tid." Å omfavne de samhandlingsmodeller som finnes. Og sosiale medier har gitt oss en sann og fragmentert modell av moderne liten. Vi overbevise oss selv at vi har et godt håndtak på hva våre venner gjør, når det motsatte er tilfelle at den dype samtalen til begge stoppet. Uten oss, å kunne frigjøre oss fra følelsen av at jeg skulle ha ....
Skal vi bryte mønsteret. Hva med å ta din hustru og komme over til en TP-kveld fremover. Etter jul, når nålene er feid bort og roe leir igjen.
Så utrolig godt skrevet, sannhet, ærlighet, refleksjon og selvstendig avstand ... Ja, du Mattias, synes Stand-Up verden grusomt vanskelig. Jeg håper det ender med tragedie nå. Noah ville leve: ¨ (.. han var så hyggelig Klemmer til deg.!
Mats: TP-kveld lyd kjempegøy! Vi kjøpte også et spill den andre uken heter Retro som er gøy. Og litt bevisst, er det et spill hvor du må være minst tre personer ...
Agnetha: Standup Verden er samtidig varm og myk. Men innsatsen er høy - det selvtillit kan få en heftig slag.
Veldig godt skrevet, tror mange vil kjenne seg igjen i det du hjul anbefaling .... jeg er en av dem.
Jeg kjenner meg selv, Mattias! Jeg har glemt hvordan å klare seg uten fordelen markert på noen måte. Min mor og bestemor var det samme: de skrev, for eksempel bøker med sine venner eller kjærester. Det er både bra og dårlig. Hjemme tok vi vare på henne på rommet, men ikke samleie sammen (bortsett fra ved måltider som blomstret i historiefortelling). Vi hadde ikke engang en skikkelig sofa for å samle inn dine tanker her fremkalle i meg. Tilbringe tid med noe spesielt mål, for ikke å glemme hvor god (jævla nå ble jeg utilitaristisk igjen) det er. Spill spill sammen, for eksempel utenkelig i livet mitt, det er ikke å produsere! Nah, dette er også i ferd med å forandre! Skal prøve å lære å spille spillet. Eller skal gjøre minst. Julpyssla eksempel en gjeng :-)
Johanna
Roberto: Takk! Interessant at så mange mennesker kjenner seg igjen i det jeg skriver om. Det er tenkt så lett å være alene i sine tanker.
Johanna: Åh, hvor en fritidsaktivitet er ikke produktiv - Jeg har blitt mer og mer på den måten. Det er helvete. Men likevel kan jeg tilbringe timevis på Facebook, slik jeg tolker det så produktiv som en slags markedsføring på min egen. Og det er virkelig forferdelig at jeg bare tror det.